Sykling er god samfunnsøkonomi

Sykling er veldig bra for helsen vår. Det er også veldig bra for landets økonomi. Samfunnet kan spare milliarder på å legge til rette for økt sykling som transportmiddel og hverdagsaktivitet for befolkningen.

Gjennom økt fysisk aktivitet minker syklisten risikoen for å få livsstilsplager og alvorlige sykdommer betraktelig. Samfunnet på sin side sparer enorme summer ved reduserte behandlings- og trygdeutgifter. Samtidig øker produktiviteten som følge av lavere sykefravær.

Helsegevinst på 12,90 pr. km

Transportøkonomisk institutt sin verdsettingsstudie fra 2010 viser hvilket helsepotensial og samfunnsøkonomi som ligger i aktiv transport. Studien slår fast at den samfunnsøkonomiske gevinsten av helseeffektene av sykling som fysisk aktivitet er 12,90 (2009- kroner) pr. kilometer. Det tilsvarende tallet for gående er 25,50.

TØI har i sin studie foretatt visse justeringer i forhold til beregninger fra Helsedirektoratet i 2008, som anslo en velferdsgevinst på 16,6 kroner pr. kilometer. I verdsettingsstudien foreslår forskerne at andelen nye syklende som får netto, positiv helseeffekt reduseres fra 50 til 30 prosent. Det tilsvarende tallet for nye gående reduseres fra 30 til 15 prosent. Forskerne begrunner dette med egne studier som viser at det var ”30 prosent flere med middels aktivitetsnivå/høyt aktivitetsnivå blant dem som sykler regulær transport enn dem som ikke sykler/går, men som uttrykte ønske om dette, gitt bedre tilbud for sykling/gange”.

Forskerne fant også ut at ”det var 15 prosent flere med middels aktivitetsnivå eller høyt aktivitetsnivå i den delen av befolkningen som går regulært i transport enn blant dem som ikke sykler/går i transport, som uttrykte ønske om dette, gitt et bedre tilbud for sykling/gange”.

Sykkelbyprosjekt med stor helsegevinst

Gjennom årene har det vært foretatt flere studier med fokus på den samfunnsøkonomiske helseeffekten av sykling. På oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomførte SINTEF og Transportøkonomisk institutt i 2006, 2008 og 2010 en spørreundersøkelse blant omlag 800 personer om sykkelbruken i Mandal, Grimstad, Notodden, Sandefjord og Kongsberg.

I det såkalte “Sykkelby-prosjektet“ ble det i denne perioden satset ekstra på sykkel gjennom bygging av nye sykkelanlegg og informasjon om sykling og sykkelmuligheter.

Resultatet viste at sykkeaktiviteten i disse byene ble doblet fra 2006 til 2010. Andelen av befolkningen som syklet økte fra 67 til 72 prosent, og tallet på daglige syklister økte fra omlag 14.000 i 2006 til 20.000 i 2010. Også antall sykkelturer og lengden på sykkelturene økte.

Kjartan Sælensminde i Helsedirektoratet anslår at den velferdsmessige økonomiske verdien av økt sykling totalt i disse sykkelbyene er på omlag 300 millioner kroner pr. år. Bare i Sandefjord og Larvik er helsegevinsten på over 100 millioner kroner for hver av byene. Det tilsvarende tallet for Notodden og Mandal ligger mellom 30 og 40 millioner kroner.

Reduksjon i alvorlig sykdom

Gjennom “Sykkelbyprosjektet”  økte antall personkilometer med sykkel pr. innbygger fra 2006 til 2010, fra omlag 70 prosent til over 300 prosent. Som følge av dette forventer forskerne nedgang i alvorlig sykdom og ikke minst i kortvarig sykefravær.

Forskerne mener at omlag 60 prosent av helsegevinsten forventes å være utgiftsreduksjon i helsevesenet og trygdesystemet i forbindelse med behandling av alvorlige sykdommer og reduserte utgifter til korttidssykefravær. Dette er reduksjon i det som er kalt ”realøkonomiske kostnader”, mens 40 prosent av gevinsten er et resultat av økningen i velvære som syklistene får på grunn av den reduserte sykdomsrisikoen.

Økonomisk verdisetting av helse, liv og trivsel

I samfunnsøkonomiske beregninger er befolkningens helsetilstand viktig. Ikke minst fordi helsen betyr mye for folks livskvalitet og muligheter til å delta i arbeidslivet.

Verdisetting av helse og livskvalitet inngår i ulike sektorers samfunnsøkonomiske analyser med varierende metoder og verdier. Men forskere legger imidlertid ikke skjul på, med støtte fra ulike studier,  at det er stor usikkerhet knyttet til beregninger av helseeffekter og verdisetting av disse.

I Finansdepartementets “Veileder i samfunnsøkonomiske analyser”, (2005), er verdien for et tapt, statistisk leveår i forbindelse med miljørelatert dødelighet satt til 425.000 kroner. Sosial- og Helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) skriver i en rapport fra 2007 at det er vanskelig å beregne økonomisk verdsetting av liv og helse, men setter verdien på et leveår med god helse til omlag. 500.000 kroner i året.

Milliardgevinst

Det var Transportøkonomisk Institutt (TØI) som for første gang foretok en komplett nytte- og kostnadsanalyse av tilrettelegging for sykling. I rapporten “Gang og sykkelvegnett i norske byer”, som ble lagt fram i 2002, konkluderte TØI at samfunnet kan spare tre milliarder kroner i året, dersom 100.000 flere sykler regelmessig til og fra jobb.  Det vil si 30.000 kroner pr. person som går fra å være inaktiv til aktiv.

I undersøkelsen, som var et ledd i arbeidet med Nasjonal sykkelstrategi 2006 -20015, fokuserte TØI-forskerne på lønnsomheten av å tilrettelegge for myke trafikanter ved å bygge ut et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Hokksund, Hamar og Trondheim. Rapporten konkluderte med at den samfunnsøkonomiske nytten av dette er fire til fem ganger mer lønnsomt enn de fleste vegprosjekt. Forskerne bygger dette på den betydelige helsegevinsten med reduserte behandlingsutgifter og sykefravær som sykling representerer.

Forskerne har også tatt med i sin vurdering beregninger fra Sosial- og helsedirektoratet, som viser at hver stillesittende person som blir aktiv gjennom f.eks. sykling, reduseres risikoen for fem typer kreftformer, muskel- og skjelettlidelser, høyt blodtrykk og diabetes type 2 kraftig.

Ut fra dette mener forskerne at sykefraværet vil gå ned med en prosent. Med gjennomsnittlig lønnskostnader på 250.000 kroner i året (2002), gir det en samfunnsøkonomiske besparelse på 2.500 kroner pr. yrkesaktiv. I beregningen har forskerne imidlertid ikke tatt med reduksjon i hjerte- og karsykdommer eller mentale lidelser. Av rapporten går det fram at det på utgiftssiden er lagt til grunn en enhetskostnad på 7.500 kroner pr. løpemeter gang- og sykkelveg.

Større samfunnsøkonomisk nytte

Helsedirektoratet fulgte i 2008 opp TØI-rapporten fra 2002 med rapporten “Positive helseeffekter av fysisk aktivitet – En konkretisering av vegen mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser”.

Her ble konklusjonen at den samfunnsøkonomiske nytten av å legge til rette for aktive transportformer som sykling og gange, er 10 ganger høyere enn tidligere beregninger, som  blant annet Statens vegvesen har lagt til grunn i sin nytte- og kostnadsanalyser. Forskerne forklarer dette med at man tidligere ikke har tatt med alle sykdomsgrupper, som hjerte- og karsykdommer og mentale lidelser i det samfunnsøkonomiske regnskapet.

Forskerne antar i rapporten at den årlige besparelsen for en person, som går fra å være fysisk inaktiv til å bli fysisk aktiv, vil ligge på 3 millioner kroner oppsummert gjennom 37 år. Også dette regnskapet bygger på den betydelige helsegevinsten i form av reduserte sykdommer, økt livskvalitet og økt levealder som ligger i økt fysisk aktivitet, som sykling.

Bergen kan spare 70 mill i året

Det samfunnsøkonomiske potensialet som ligger i økt bruk av sykkel er også tatt med i sykkelstrategien for Bergen 2010 – 2019.  Den viser at for hver prosent sykkelandelen økes fra dagens tre prosent (2010), vil samfunnet spare i overkant av 70 millioner kroner i året.

Av beregningene, som er basert på TØIs analysemetoder, går det fram at tilretteletting og utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett for Bergen, kan gi en samfunnsøkomisk nytteverdi på 3 ganger kostnadene. Dette er basert på høye kostnadsanslag og forsiktige nytteanslag, og gir dermed nøkterne, konservative anslag på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.

Det er antatt at 15 % av bil- og kollektivreisene under 20 minutter blir overført til gange eller sykling. Potensialet varierer fra 0-35 %, avhengig av hvilke andre tiltak som sykkelparkering, informasjon og markedsføring av det forbedrede tilbudet, som iverksettes samtidig. De høyeste antydningene forutsetter at det også blir innført strenge til tak mot bilbruk, som køprising, parkeringsrestriksjoner og stenging av sentrum for gjennomkjøring med privatbil.

Det er særlig trygghetsopplevelsen i trafikken som gir høy nytteverdi, men også helsegevinsten er stor. Viktige motivasjonsfaktorer for å få folk til å endre sine reisevaner og starte med sykling til jobben, er trygghetsfølelse i trafikken. Men også utsiktene til bedre helse er en viktig faktor for den enkelte og ikke minst for samfunnet.

Beregningene fra Bergen by viser at det også for hver enkelt syklist er mye å spare på aktiv transport. En person som lar bilen stå og begynner å sykle til og fra en jobb i sentrum, vil kunne spare minst 2.000 kroner i måneden i utgifter til bensin, parkering og bompenger.

Mindre sykefravær, økt verdiskaping

Andre forskningsresultater, som den norske verdsettingsstudien ”Helseeffekter – Gevinster ved økt sykling og gange” fra Transportøkonomisk institutt i 2010,  viser at en person som sykler regelmessig til og fra jobb, vil spare 16.000 kroner i året på helsebudsjettet. Dersom 5.000 personer begynner å sykle til jobben vil besparelsen på helsebudsjettet utgjøre 81 millioner kroner i året.

Ifølge TØI vil sykefraværet gå ned med minst ett prosentpoeng for hver person som begynner å sykle til jobb. Ut i fra en årlig lønnskostnad på 400.000 kroner, gir dette en besparelse på 4.000 kroner per år. En slik årlig besparelse vil i løpet av en normal yrkeskarriere spare arbeidsgiver og samfunnet for flere hundre tusen kroner. Færre sykedager vil også gi flere produktive arbeidsdager og dermed større verdiskaping.

Flere gode leveår gir velferdsgevinst

Er det så mulig å beregne gevinster ved fysisk aktivitet i form av leveår og livskvalitet? Ja, det mener Helsedirektoratet. I rapporten  “Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet ” fra 2010, viser direktoratet hvordan dette kan brukes i økonomiske analyser.

Av rapporten, som angir hvor mange leveår og hvilken forbedring i livskvalitet som kan oppnås ved fysisk aktivitet, går det fram at en 30-åring som begynner å sykle til jobben, vil få åtte bonusår med god helse og livskvalitet, sammenlignet med en stillesitter.

I beregningene antar man at helsegevinsten er et resultat av myndighetenes anbefaling om 30 minutters daglig, moderat fysisk aktivitet, som sykling og gange.
I et livsløpsperspektiv vil det bety at det er forventet at en fysisk aktiv person i gjennomsnitt lever 3,25 år lenger enn en inaktiv person. Vedkommende vil, ifølge Helsedirektoratets beregninger, få en livskvalitetsgevinst på 5 QALYs i løpet av livet. Totalt blir det omlag 8,28 QALYs. En person som er delvis aktiv vil i gjennomsnitt få halvparten av denne helsegevinsten. 

I tillegg viser Kjartan Sælendsminde i en rapport fra Helsedirektoratet 2008 at fysisk inaktive personer taper åtte til ti gode leveår i forhold til fysisk aktive. Velferdsgevinsten ved å gå fra inaktiv til aktiv (30 min aktivitet pr dag) er stor.

Gevinst i kroner for hver kilometer vi går eller sykler

Den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende sykkelvegnett i norske byer er trolig fire-fem ganger større enn kostnadene, og har høyere lønnsomhet enn de fleste vegprosjekt, ifølge TØI.

Et notat fra 2011, utarbeidet av Helsedirektoratet, tar utgangspunkt i rapporten fra 2010. Notatet viser hvordan QALYs ved fysisk aktivitet kan verdsettes og regnes om til en gevinst i kroner pr. kilometer sykling eller gange. Forutsetningen for denne gevinsten er myndighetenes anbefaling om 30 minutter moderat fysisk aktivitet pr. dag. Notatet slår ellers fast at helsegevinsten er betydelig når aktiviteten øker utover denne anbefalingen fra sentralt hold.

Et regnestykke fra Helsedirektoratet viser dette: Aldersgruppen 20-59 år oppnår fire QALYs (gode leveår) i løpet av 40 år ved å sykle 10-15 km/dag (ca. 3.000 km/år), til sammen 120.000 km. Fire QALY à 500.000 kr. per. QALY gir velferdsgevinst på ca. 2 mill. kr, eller ca. 16,6 kr/km. Som tidligere nevnt, har Transportøkonomisk institutt nedjustert dette tallet til 12,90 kroner pr. kilometer i velferdsgevinst.

Milliardbesparelse i Vestfold

Av kunnskapsgrunnlaget for ”Sykkelstrategi Vestfold” fra 2012 anslår Statens vegvesen på bakgrunn av resultater fra en reisevaneundersøkelse at verdien av sykling i fylket lå på 360 millioner kroner i 2005. Fire år etter var denne verdien økt til 670 millioner kroner.  I dette regnestykket har man forutsatt at det er flere som sykler, flere sykkelturer pr. innbygger, lengre sykkelturer og økt befolkning.

Ut fra disse beregninger mener man at, dersom dagens sykkelandel i Vestfold på 6,7 prosent øker til 10 prosent, vil helseeffekten utgjøre den enorme sum av 1 milliard kroner i året!

Verdisetting på ulike sykdommer

I rapporten ”Fysisk aktivitet og helse” fra Sosial- og helsedirektoratet fra 2002 sier en del om hva det koster å behandle ulike sykdommer og lidelser. Disse er livsstilsrelaterte og kan forebygges gjennom økt fysisk aktivitet, som sykling og gange.

I 1999 hadde om lag 80.000 personer her i landet diabetes type2. Da kostet behandlingen av diabetespasienter 4,4 milliarder eller 98.000 kroner pr person. Om lag 5.000 personer får diabetes i året.  Hvis man øker energiforbruket med 1.100 kcal (4,6 MJ) pr. uke er det mulig å redusere 525 tilfeller i året som får diabetes2, noe som vil gi en besparelse på omlag 1 milliard i året.

Det er foretatt tilsvarende regnestykker når det gjelder blodtrykk og kreft.  I 1999 brukte 200.000 personer her i landet blodtrykksdempende medikamenter. Utgiftene til behandling var på 1,3 milliarder kroner.

Dersom 1,5 millioner mennesker i alderen 40-70 år oppnår 6 mm Hg reduksjon i diastolisk blodtrykk ved å øke sitt aktivitetsnivå, vil tallet på behandlingstrengende synke fra 141.000 til 34.5000, viser beregninger. Behandlingsutgiftene vil med dette reduseres med 690 millioner kroner i året.

Kreftsykdommer som tykktarmskreft, brystkreft, prostata- og lungekreft kan alle forebygges gjennom fysisk aktivitet. I 1995 var utgiftene til kreftbehandling her i landet på 5,15 milliarder. De totale kostnadene var om lag 9,3 milliarder kroner. Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere tallet på krefttilfeller med 8 prosent i året. Det vil si 1.633 tilfeller.