• Tema:
  • Infrastruktur
  • Planlegging, arealbruk
  • Målgruppe:
  • Vegholder
  • Planlegger
  • Arbeidsplass

SykkelekspressvegSLF har foreslått dette skiltet for sykkelekspressveger.Sykkelekspressveger er en høystandard og sammenhengende sykkelveg forbeholdt syklister som er tilrettelagt for rask og direkte sykling over lengre avstander.

Planlagte og gjennomførte prosjekter fra 15 land viser at sykkelekspressveger har en positiv effekt for syklistene med hensyn til fremkommelighet, sikkerhet, trygghet og komfort. Tiltaket kan derfor medvirke til å få flere til å velge sykkelen fremfor bilen på arbeidsreiser på 5-20 km. Sykkelekspressveger bør bygges som hovedinnfartsårer inn til alle større byer og tettsteder i Norge.

Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet laget en rapport om erfaringer med sykkelekspressveger. Denne har følgende beskrivelse for sykkelekspressveg:

Kjennetegn på en sykkelekspressveg

Rask Sykkelvegene bør tilrettelegges for en hastighet opp til 40 km/t.
Direkte Ruten må være så kort som mulig og gjerne være en snarveg.
Lengre avstander Sykkelvegene bør ha en lengde på 5-20 km.
Relevante mål Boligområder, arbeidsplasskonsentrasjoner, utdanningsinstitusjoner, kollektivtrafikknutepunkter og bysentra.

Sykkelekspressvegens basiskjennetegn

Definisjon og betegnelse gir antydning om hvorfor og hvor sykkelekspressveger bør anlegges. I det følgende konkretiseres det hvordan de bør utformes og driftes:

SykkelekspressvegIllustrasjon fra planen for sykkelekspressveg mellom Stavanger og Sandnes.Trasé: I tillegg til å gi kortest mulig rute mellom relevante mål bør rutene planlegges og anlegges slik at antall skarpe svinger, samt lange og bratte bakker reduseres. Sykkelvegen bør også være sammenhengende uten ulike former for hindringer, stopp og redusert fremkommelighet.

Atskillelse: Sykkelvegen må være forbeholdt sykler. Det betyr at sykkelvegen må være fysisk atskilt fra både motorkjøretøyer og fotgjengere. Atskillelsen mot fotgjengere kan eventuelt gjøres med kantstein (fortau).

Antall felt: Sykkelvegen vil vanligvis ligge i egen trasé og være tilrettelagt for sykling i begge retninger. Sykkelvegen må derfor som minimum ha ett felt i hver retning. Sykkelvegen bør av hensyn til kapasitet og mulighet for å kjøre forbi ha flere felt i hver retning. Feltene kan eventuelt defineres som felt for henholdsvis langsom og rask sykling.

Bredde: Sykkelvegen bør være minimum 4 m bred. Det anbefales å ha skuldre langs sykkelvegen.

Belegg: Sykkelvegen må ha et godt, fast og jevnt belegg i form av asfalt. Belegg må ikke være grus eller fliser.

Vegbelysning: Det må være vegbelysning langs sykkelvegen.

Busstopp: Ved eventuelle busstoppesteder på strekningen bør sykkelvegen og holdeplassen  utformes slik at syklistene ikke må vike for busspassasjerene som skal av/på bussen.

Kryss: Antall kryss med andre veger og sykkelveger må reduseres til et absolutt minimum, og eventuelle gjenværende kryss bør være planskilte, eller utformes slik at syklistene på sykkelekspressvegen har forkjørsrett. Oppmerkingstiltak i kryss som sykkelboks og farget belegg anbefales.

Identitet: Sykkelvegen bør ha en særlig identitet og gjenkjennelighet ved bruk av felles logo/symbol, særlig skilting og oppmerking samt tildeling av rutenummer og et passende navn for ruten. Det er behov for å designe en slik felles mal for design av sykkelekspressveger.

Skilting: Skilting bør i tillegg til gjenkjennelighet gi informasjon om ruteveiledning, eventuelt reisetid og om det gjelder noen spesielle regler for sykkelvegen. Det kan være behov for å utvikle slike nye skilt.

Oppmerking: Oppmerking omfatter symboler, striper og farger, og bør i tillegg til gjenkjennelighet gi informasjon om bruk av sykkelvegen. Det gjelder i særlig grad dersom sykkelvegen har syklister i begge retninger, har flere felt i hver retning og/eller ikke er fysisk atskilt fra gangareal.

Drift og vedlikehold: Det må holdes en høy drifts- og vedlikeholdsstandard på sykkelekspressvegen både sommer og vinter.

Supplerende fasiliteter og tiltak

De beskrevne punktene utgjør basisutformingen av en sykkelekspressveg. Disse basiselementene må i utgangspunktet følges. I tillegg til basiselementene finnes en rekke mer eller mindre innovative supplerende fasiliteter og tiltak som også kan være relevante å gjennomføre, men som det ikke nødvendigvis bør være krav om:

Fremkommelighets- og sikkerhetstiltak i signalkryss: Grønn bølge, grønntidsforlengelse, adaptive sykkelsignalprogrammer, sykkelsignal, nedtellingssignaler samt varsling til sjåfører om syklister i kryssområdet.

Fremkommelighets- og sikkerhetstiltak på strekning: Virtuelle, midlertidige bussperronger, når buss stopper på strekningen, sykkelfartsvisere samt løpelys og infostripe som eksempelvis viser hvor raskt syklistene må sykle for å tilpasse farten sin til den grønne bølgen.

Servicetiltak: Elektroniske informasjonstavler, servicestasjoner med eksempelvis luftpumpe, reparasjons- og vaskemuligheter samt sykkelparkering med samme tilbud som servicestasjonene pluss eksempelvis avlåste sykkelbokser, overdekking og videoovervåkning.

Fysiske tiltak langs sykkelvegen: Vindskjermer, tak og sykkelheis.

Det tilstøtende sykkelvegnettet: Implementering av tiltak på det tilstøtende sykkelvegnettet slik at det skjer forbedringer på hele ruten fra dør til dør.Informasjon: Informasjon om nyanlagte sykkelekspressveger og oppfordring til å bruke disse.

Restriksjoner for biltrafikken: Vegprising, bilparkeringsrestriksjoner m.m.

Forventede effekter og kostnader
  • Tiltaket er fremdeles så nytt at det bare finnes få effektstudier og erfaringer. Flere prosjekter har likevel foretatt ulike former for forhåndsvurderinger. På denne bakgrunn vurderes det at tiltaket vil forbedre forholdene for syklistene:
  • Reisetidsreduksjon på 5-15 %.
  • Forbedret sikkerhet som følge av færre konfliktpunkter, separering og økt krav til utforming og drift og vedlikehold.
  • Forbedret trygghetsfølelse som følge av færre og mindre kompliserte kryss, separering, godt og jevnt belegg, vegbelysning, flere syklister og færre biler.
  • Forbedret komfort som følge av godt og jevnt belegg, bedre drift og vedlikehold, vegbelysning, samt eventuelt supplerende servicetilbud.
  • Forbedret tilfredshet som følge av forbedret fremkommelighet, sikkerhet, trygghet og komfort, samt signalisering av at syklistene prioriteres høyt. Disse forbedringene vurderes å kunne gi en økning i sykkelandel på opp til 50- 100 %. Den konkrete økningen avhenger av forhold som tiltakets konkrete utforming, supplerende tiltak, markedsføring, restriksjoner for biltrafikken og sykkelandel i førsituasjonen. Flere trafikanter som blir flyttet fra motorisert trafikk til sykkel vil ha en positiv miljø-, klima- og helseeffekt.